Om prosjektet

Buskerud som foregangsfylke innen klima og energi

Buskerud fylkeskommune har gjennom flere år arbeidet aktivt med å stimulere til klima- og energiarbeid i kommunene. De ønsker å være et foregangsfylke i å redusere klimagassutslipp og i klimaeffektiv bruk av energi. Regional planstrategi for Buskerud (2009-12), Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen, samt en rekke lokale energi- og klimaplaner peker på behovet for en samordnet innsats. Gjennom vedtatt strategi for FoU i Buskerud (2009), er også energi og miljø utpekt som en prioritert satsning innenfor næringsutvikling og innovasjon i fylket.

Mange nasjonale aktører som NHO, Energi Norge, LO samt statlige instanser som Enova, SFT, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, prioriterer nå arbeidet med energi og klima høyt. Næringslivet ser også at klimasatsningen skaper nye forretningsmuligheter innenfor energieffektivisering og energiproduksjon fra fornybare energikilder.

For nasjonale aktører er det en utfordring å stimulere til at mål og strategier følges opp med konkrete prosjekter og tiltak regionalt og lokalt. Det er således behov både for en regionalisering og operasjonalisering av nasjonale mål og strategier mht. klima og energi.

På grunnlag av denne bakgrunn tok Buskerud fylkeskommune våren 2009 initiativ til en prosess rettet mot å etablere et bredt samarbeid. Dette samarbeidet er rettet mot å styrke gjennomføringen av vedtatte mål og strategier innenfor klima og energi.

Partnerskap som strategi for utvikling og innovasjon
En erfaring gjort etter mange års arbeid hos ulike aktører er at fokuset har endret seg. Det vil være stadig viktigere at klima- og energiarbeid i kommuner, statlige etater, næringslivet mv., består av konkrete prosjekter som drives fram av kompetanse og engasjement.  Samtidig viser erfaringene at mange utfordringer neppe kan løses uten gjennom mer langsiktig og strategisk orientert samarbeid mellom ulike aktørgrupper.

Næringslivet (NHO) ønsker å ha en viktig rolle når praktiske løsninger på komplekse energi- og klimautfordringer skal utvikles og gjennomføres. Dette blant annet for å kunne ta aktiv del i utviklingen av praktiske tiltak gjennom hele verdikjeden; fra forskning og utvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter og frem til kommersielle produkter og systemløsninger.

Næringslivet erkjenner at nye forretningsmuligheter skapes innenfor energieffektivisering og energiproduksjon fra fornybare energikilder. Fra næringslivets side ser man også at de beste løsningene oppnås gjennom godt samspill mellom myndigheter, bedrifter, forskningsmiljøer og allmennheten. Økt satsing på forskning og utvikling anses som en nødvendig drivkraft, og grunnlag for innovasjon hos bedrifter som leverer varer og tjenester innenfor energifeltet.  Også for brukere (særlig store) av energi, vil mer innovative energiløsninger kunne bidra til økt konkurransekraft.

Nasjonalt arbeider også energibransjen (Energi Norge) for å møte klimautfordringen. Bransjens hovedstrategier er økt produksjon av fornybar energi, endring og effektivisering av energibruken samt reduksjon av klimagass¬utslippene. Gjennomføring av disse strategier innebærer å fase ut fossile energikilder og la strøm og fjernvarme være primære energikilder for bygg. Det pekes også på behovet for overgang til biodrivstoff og elbiler i transportsektoren.

Utfordringene knyttet til energi og klima reiser således spørsmålet om det er behov for nye typer samarbeid og partnerskap. Erfaringer fra andre typer innovasjonsprosesser tyder på at det kan ligge et potensial i å etablere tettere samarbeid og bedre koordinering mellom offentlige aktører, energibransjen (produksjon/distribusjon/forbruk), næringslivet og relevante kunnskapsmiljøer (FoU). Spesielt på regionalt nivå er det gode erfaringer med denne type samarbeid.

Gjennom slikt samarbeid kan det legges til rette for:
- Samordning av strategi og beslutninger hos relevante aktører for å oppnå synergieffekter (unngå suboptimalisering).
- Koordinert gjennomføring (økt gjennomføringsevne).
- Kombinasjon av ressurser fra ulike aktører (internasjonalt/nasjonalt/regionalt/lokalt, offentlig/privat mv.).

Mål
Partnerskap for klima og energi i Buskerud er etablert på bakgrunn av både ambisjonen om å være et foregangsfylke innen klima og energi, og de muligheter som regionalt innovasjonssamarbeid gir.

Målet med partnerskapet er å være en pådriver og et kraftsenter for å skape innovative prosjekter og næringsutvikling for å realisere målene for klima- og energisatsningen i Buskerud.

Partnerskapet for klima og energi skal sørge for at helhet og oversikt, initiativ og samarbeid preger arbeidet med klima og energi i Buskerud.  Partnerskapet skal være en ”koblingsboks” for å få fram utviklings- og innovasjonsprosjekter på tvers av aktørgrupper.

Samarbeidsstrategi og organsiering
Utgangspunktet for organisering av partnerskapet er behovet for å kunne kombinere arbeidet som skjer i tradisjonelle organisasjoner (hierarkier), med målrettede og fokuserte prosjekter samt med moderne prinsipper om innovasjon gjennom nettverk.

Dette medfører at organisering av partnerskapet ikke kan få ”styre” partnerorganisasjonene, men må bygge på de mål og strategier hver av partene har. Samtidig må det søkes etter satsninger som kan gi merverdi for den enkelte. På samme måte vil et partnerskap ikke kunne ”styre” konkrete prosjekter som må være faglig fundert og operative.

Organisering av arbeidet legges derfor opp på følgende måte:
- Et partnerstyre som har fokus på strategiske muligheter ut fra helhet og oversikt.
- En programledelse/sekretariat som legger til rette for prosesser i partnerstyret, og samtidig ivaretar kommunikasjonen med andre aktører og konkrete prosjekter.
- Prosjekter og aktiviteter med fokus på gjennomføring av konkrete mål.

Partnerstyret skal først og fremst være en fasilitator (koblingsboks) som sørger for at prosjektideer utvikles og at prosjekter ansvarssettes og finansieres. Samtidig vil partnerskapet gjennom prosjektledelsen ta ansvar for egne aktiviteter.

Partene vil gjennom samarbeidet utnytte sine nettverk og kompetanse for å skape synergieffekter og merverdi.  Det vil være spesielt viktig å stimulere til prosjekter hvor merverdien ligger i etablert samarbeid mellom flere aktører. Partnerstyret vil også ha fokus på hvordan relevante nasjonale og internasjonale aktører samt kompetansemiljøer, kan styrke satsninger i Buskerud.

Partnerstyrets arbeid tar stilling til hvilke prosjekter som anses som relevante og hvilke status/prioritering de ulike prosjekter bør gis. Som figuren nedenfor viser vil det være i tidlige faser av prosjektutvikling at partnerskapet vil ha den mest sentrale rollen.

Progsjektledelsen er sekretariat for partnerskapsstyret, og tilrettelegger og følger opp møtene i partnerstyret. Programledelsen ivaretar oppfølging og sikrer den løpende kontakt mot aktuelle prosesser, prosjekter og aktører. I praksis betyr dette å arrangere møter/workshops mv. med relevante aktører samt og fasilitere prosesser fram mot etablering av konkrete prosjekter.

Prosjekter som initieres skal i utgangpunktet sikres en egen organisering (og finansiering) tilpasset prosjektets karakter. Dette betyr blant annet å bidra til at internasjonale og nasjonale satsninger kan finansiere prosjekter og tiltak i Buskerud. Dette kan skje ved at Buskerud utnytter muligheter til industrielle og offentlige utviklingskontrakter (IFU/OFU) innenfor energi og klima, regionale forskningsfond, satsninger innen utdanning og kompetanseutvikling.